Artikler

Dette er fremgangsmåten for enkel ekstraktbrygging. Mange nybegynnere begynner med ekstrakt før de går over på noe mer avansert (maltbrygging), men dette er absolutt ikke nødvendig. Fordelen med ekstrakt er at man ikke trenger så mye plass og spesialutstyr.

Temperaturangivelsene er for ale-gjær, som er det enkleste å begynne med. Uhumlet maltekstrakt anbefales sterkt. Da kan man selv bestemme humleinnholdet, og man får en mye friskere humlesmak enn med humlet ekstrakt (f.eks. ølsett), som ofte inneholder humleekstrakt av tvilsom kvalitet.

Det er veldig viktig å desinfisere grundig alt som kommer i kontakt med ølet etter kokingen. Vi bruker vanlig klorin i oppløsningen 2 ts til 4 ss per ca 25 liter vann. Skyll godt etterpå.

Det kreves ikke 100 ulike ingredienser for å brygge et godt øl. Det enkle er gjerne det beste. Begynn med denne oppskriften:

• 3 kg maltekstrakt
• 150 g Saaz humle (ca 3% alpha)
• Vann til 20 liter
• Tørrgjær

Tilsett 100 g av humlen ved begynnelsen av kokingen, 25 g når 15 minutter gjenstår og resten 2 minutter før slutt.

Gjæret ved romtemperatur blir dette en fin ale. Gjæret ved 10° C med undergjær får du et utmerket lagerøl. (For å kunne kalle det en pilsener, bør ekstrakten være ekstra lys av farve.)

[caption id="attachment_32" align="alignleft" width="110"]Munton’s ølsett[/caption]Mange ølbryggere med lang fartstid og diverse diplomer på veggen vil prøve å fortrenge det. Jeg skal innrømme det først som sist: Jeg begynte med et enkelt ølsett, en slik boks som du finner i alle øl- og vinutstyrsbutikker. Boksen inneholder som regel 1,8 liter med maltekstraktsirup, tilsatt noe humle. Man kan lage et akseptabelt øl fra et slikt sett, så lenge man følger noen enkle prinsipper.

For mye skum i ølet – det er et problem jeg har strevet mye med etter at jeg gikk over til å bruke Corneliusfat. Min erfaring har vært at det er vanskelig å finne solid informasjon om hvordan man får orden på dette. Det viser seg også at mange andre har det samme problemet, i større eller mindre grad.

Det er fullt mulig å løse skumproblemet fullstendig. Jeg har tillatt meg å sette sammen en liste over aktuelle tiltak. Jeg vil tro mange som driver med fatøl kan finne nyttig informasjon her.

Dette er ikke ment som en fullstendig veiledning i bruk av ølfat. Slikt finnes andre steder, se f.eks. Ebrew.

Forelesning Brouwland 4.6.2006

Å nå opp til et øl som Westvleteren 12 klarer man ikke på ett år. Munkene har jo vært i gang med det i mer enn 100 år. Spesielt gjæringen er en tøff sak.

Skrevet av Ronny Baert, Reynaert vin- og øllaug, Lokeren (Belgia). ronbaert@skynet.be
Oversatt av Eduard

Egenskapene til et slikt øl
Høy alkohol-%
Westvleteren 12 = 10,3 Vol%
Rochefort 10 = 11,3 Vol%
Farve: meget mørk, 75…85 EBC
Smak: karamellaktig, fruktig (banan, estere…), krydderig (?)
Bitterhet: middels, myk bitterhet
Skumkraven: mellom kremfarvet og hvit.
Restsukker: dekstriner, men ikke for mye
Litt klistrete, ikke for mye, nok kropp og fylde.
Lett humlearoma.
Et øl for kjennere.

S. Dragland og R. Mordal (Planteforsk, Apelsvoll forskingssenter avd. Kise) har skrevet en artikkel om humlekloner samlet i Norge: HUMLEKLONER samlet i Norge, og plantet ved Apelsvoll forskingssenter avd. Kise,

Vi har laget litt statistikk over våre medlemmer, med utgangspunkt i de svarene som er gitt i innmeldingsskjemaet. [anm. red.: Artikkelen er fra 2003 og iom at det skal utføres en spørreundersøkelse i 2007 vil det komme oppdatert informasjon etterhvert.]

..Men hvordan har vi regnet ut dette?

Man skulle kanskje tro det var en enkel sak å finne ut hvor mye av ølprisen som er avgifter. Det er 15,55 kroner i alkoholavgift pr liter, og 24% mva (også på avgiften). [Anm red: Dette er tall fra 2002. Imens har ølprisene sunket lite grann mens alkoholavgiften er steget både absolutt og relativ]

Norbryggs Pale Ale-eksperiment er vel overstått, og vi hadde en ganske god deltagelse. Styret synes sponsingen av dette eksperimentet var en god måte å gi noe tilbake til aktive medlemmer på. 

Øl med urter i stedet for humle har eksistert helt fra ølhistoriens tidlige morgen. For svært mange årtusen siden ble øl laget av bygg, hvete, honning og havre som ble bakt til et brød kaldt ”bappir”. Dette kunne lagres for senere å brytes opp og bli blandet med varmt vann. I de Baltiske land er det fremdeles vanlig å benytte denne metoden for å brygge øl. I det frodige landet Mesopotamia hvor Eufrat og Tigris møtes og i Egypt brukte man dadler, fikener, honning, løk og andre lokale ingredienser for å smakstilsette et ellers ganske tamt øl som ble drukket ”ferskt” direkte fra leirkrukken det ble gjæret i. Det hendte også at ølet ble drukket med sugerør av kanelstenger for en ekstra smaksopplevelse.

Årets NM i hjemmebrygging og årets juleølkonkurranse har til min overraskelse visst at jeg lager noen av Norges beste hjemmebryggede øl. Selv om jeg selv var overbevist om at ølet mitt kunne måle seg med de beste kommersielle bryggeriene kom seirene som en hyggelig overraskelse. Målet mitt er likevel ikke å slå de andre hjemmebryggere i konkurranser, men først å fremst å lage godt øl til eget bruk. For å hjelpe andre hjemmebryggere til å klare det samme, har jeg satt opp en liste med tips om ting som jeg synes er viktige i bryggeprosessen. Merk at dette ikke er en fullstendig beskrivelse av bryggeprosessen!